1. Det at samfunnet er i stadig endring betyr at samfunnet forandrer seg. Det utvikler seg mer over tid, og ting som absolutt ikke var akseptabelt før er kanskje mer akseptert i dagens samfunn. Miljøet og menneskene forandrer seg, og skifter mange holdninger og verdier som kanskje har betydd mer før enn det gjør i dag. Dette kan forandre syn på hvordan samfunnet skal og bør være. Feks det at Norge har blitt et flerkulturelt land. Vi tar innover oss nye kulturer og mennesker som ikke er etniske norske. Dette ville mest sannsynlig ikke vært akseptabelt for en del år siden. Familien har også forandret seg mye. Det har blitt greit at menn er hjemme med barna, mens mødre jobber. Barnehager tar på seg mye mer ansvar for barnets utvikling og omsorgen av barnet enn det de gjorde før. Et annet eksempel er kjønnsroller. Før skulle menn arbeide, mens kvinner skulle passe barna. I dag så er det mye mer likestillt og kvinner har like mye rett på det å få utdannelse og jobbe som det menn har. Barn uansett jente eller gutt får også en mer lik oppdragelse nå. Før var det heller ikke lov til å flytte sammen før man ble gift. Selv om man var forlovet måtte man bo hjemme til man ble gift. I dag er det normalt med helt andre samlivsformer også, mange er bla bare samboere og får barn som samboere.
2. Siden jeg var liten er det en del som har forandret seg. Likestilling blandt kvinner og menn har blitt utviklet mer hele tiden. Homofile har fått mange flere rettigheter enn de gjorde før. Mennesker fra andre land kommer stadig inn i Norge og dette har ført til at Norge har et mer flerkulturelt samfunn enn noen gang. Det har også blitt mye mer normalt at far er hjemme med barn og er en mer sentral omsorgsperson for barna i dagens samfunn. Det har også blitt en del forandringer i samlivsformene. Det er mange flere familier som skilles i dag. Barn får ste og halvsøsken. Også steforeldre. Barnehagene blir også mer sentrale i forhold til å være med på oppdragelsen til barna enn noen gang. Det har også blitt mer normalt med skilsmisser enn noen gang. Alle disse punktene jeg har nevnt har sikkert også vært der før jeg ble født, men de har utviklet seg mye mer og er veldig omtalte temaer som er tatt opp i samfunnet i dag.
3. De konsekvensene jeg tror samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge er at: de lever mye under dette med skilsmisser. Dette kan føre til mange problemer hvis foreldrene håndterer situasjonen dårlig(mitt/ditt barn). Dette kan føre til at barn og unge sliter psykisk med tanken på at de føler seg ansvarlige for foreldrene. De kan få følelsen av at skilsmissen er deres skyld, hvis foreldrene krangler om barna/unge forran dem. Man kan også oppleve problemer med at foreldrene finner seg nye kjærester, fordi de ikke vil at den andre foreldren skal være alene å bli lei seg. Barn som opplever dette føler seg ofte ansvarlige, får kanskje atferdsproblemer(aggressiv, innesluttet) og de kan oppleve dette som vanskelig. Jeg tror hovedsakelig uansett at oppveksten og sosialiseringen kan gå helt fint til tross for samfunnsendringene. Alt kommer mest ann på hvordan foreldrene stiller seg i forhold til det som skal skje. Hvordan de oppfører seg mot barna/unge, hvilke holdninger og verdier de praktiserer.
2. Siden jeg var liten er det en del som har forandret seg. Likestilling blandt kvinner og menn har blitt utviklet mer hele tiden. Homofile har fått mange flere rettigheter enn de gjorde før. Mennesker fra andre land kommer stadig inn i Norge og dette har ført til at Norge har et mer flerkulturelt samfunn enn noen gang. Det har også blitt mye mer normalt at far er hjemme med barn og er en mer sentral omsorgsperson for barna i dagens samfunn. Det har også blitt en del forandringer i samlivsformene. Det er mange flere familier som skilles i dag. Barn får ste og halvsøsken. Også steforeldre. Barnehagene blir også mer sentrale i forhold til å være med på oppdragelsen til barna enn noen gang. Det har også blitt mer normalt med skilsmisser enn noen gang. Alle disse punktene jeg har nevnt har sikkert også vært der før jeg ble født, men de har utviklet seg mye mer og er veldig omtalte temaer som er tatt opp i samfunnet i dag.
3. De konsekvensene jeg tror samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge er at: de lever mye under dette med skilsmisser. Dette kan føre til mange problemer hvis foreldrene håndterer situasjonen dårlig(mitt/ditt barn). Dette kan føre til at barn og unge sliter psykisk med tanken på at de føler seg ansvarlige for foreldrene. De kan få følelsen av at skilsmissen er deres skyld, hvis foreldrene krangler om barna/unge forran dem. Man kan også oppleve problemer med at foreldrene finner seg nye kjærester, fordi de ikke vil at den andre foreldren skal være alene å bli lei seg. Barn som opplever dette føler seg ofte ansvarlige, får kanskje atferdsproblemer(aggressiv, innesluttet) og de kan oppleve dette som vanskelig. Jeg tror hovedsakelig uansett at oppveksten og sosialiseringen kan gå helt fint til tross for samfunnsendringene. Alt kommer mest ann på hvordan foreldrene stiller seg i forhold til det som skal skje. Hvordan de oppfører seg mot barna/unge, hvilke holdninger og verdier de praktiserer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar