Nye familiekonsetellasjoner krever nytenkning

1. Det at samfunnet er i stadig endring betyr at samfunnet forandrer seg. Det utvikler seg mer over tid, og ting som absolutt ikke var akseptabelt før er kanskje mer akseptert i dagens samfunn. Miljøet og menneskene forandrer seg, og skifter mange holdninger og verdier som kanskje har betydd mer før enn det gjør i dag. Dette kan forandre syn på hvordan samfunnet skal og bør være. Feks det at Norge har blitt et flerkulturelt land. Vi tar innover oss nye kulturer og mennesker som ikke er etniske norske. Dette ville mest sannsynlig ikke vært akseptabelt for en del år siden. Familien har også forandret seg mye. Det har blitt greit at menn er hjemme med barna, mens mødre jobber. Barnehager tar på seg mye mer ansvar for barnets utvikling og omsorgen av barnet enn det de gjorde før. Et annet eksempel er kjønnsroller. Før skulle menn arbeide, mens kvinner skulle passe barna. I dag så er det mye mer likestillt og kvinner har like mye rett på det å få utdannelse og jobbe som det menn har. Barn uansett jente eller gutt får også en mer lik oppdragelse nå. Før var det heller ikke lov til å flytte sammen før man ble gift. Selv om man var forlovet måtte man bo hjemme til man ble gift. I dag er det normalt med helt andre samlivsformer også, mange er bla bare samboere og får barn som samboere.

2. Siden jeg var liten er det en del som har forandret seg. Likestilling blandt kvinner og menn har blitt utviklet mer hele tiden. Homofile har fått mange flere rettigheter enn de gjorde før. Mennesker fra andre land kommer stadig inn i Norge og dette har ført til at Norge har et mer flerkulturelt samfunn enn noen gang. Det har også blitt mye mer normalt at far er hjemme med barn og er en mer sentral omsorgsperson for barna i dagens samfunn. Det har også blitt en del forandringer i samlivsformene. Det er mange flere familier som skilles i dag. Barn får ste og halvsøsken. Også steforeldre. Barnehagene blir også mer sentrale i forhold til å være med på oppdragelsen til barna enn noen gang. Det har også blitt mer normalt med skilsmisser enn noen gang. Alle disse punktene jeg har nevnt har sikkert også vært der før jeg ble født, men de har utviklet seg mye mer og er veldig omtalte temaer som er tatt opp i samfunnet i dag.

3. De konsekvensene jeg tror samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge er at: de lever mye under dette med skilsmisser. Dette kan føre til mange problemer hvis foreldrene håndterer situasjonen dårlig(mitt/ditt barn). Dette kan føre til at barn og unge sliter psykisk med tanken på at de føler seg ansvarlige for foreldrene. De kan få følelsen av at skilsmissen er deres skyld, hvis foreldrene krangler om barna/unge forran dem. Man kan også oppleve problemer med at foreldrene finner seg nye kjærester, fordi de ikke vil at den andre foreldren skal være alene å bli lei seg. Barn som opplever dette føler seg ofte ansvarlige, får kanskje atferdsproblemer(aggressiv, innesluttet) og de kan oppleve dette som vanskelig. Jeg tror hovedsakelig uansett at oppveksten og sosialiseringen kan gå helt fint til tross for samfunnsendringene. Alt kommer mest ann på hvordan foreldrene stiller seg i forhold til det som skal skje. Hvordan de oppfører seg mot barna/unge, hvilke holdninger og verdier de praktiserer.

Lekser 03.04.2008

Brukermedvirkning

Barns rett til medvirkning

Læreplanmål: Gjøre rede for hva brukermedvirkning betyr i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

- Det brukermedvirkning betyr når du jobber i barnehage er at barna skal bli oppmuntret til å si sin egen mening. De tankene og meningene barnet sitter med skal bli anerkjent. Når barna sier sin egen mening skal de få en positiv erfaring av det. Det handler om selvhevdelse. Og hvis barnet har selvhevdelse vil det bli lettere for barnet å uttrykke sine egene tanker og følelser på en positiv måte, som igjenn kan føre til at barnet får medvirkning. Alle barn skal få gitt uttrykk for hvordan de selv opplever hverdagen i barnehagen. Det de sier skal bli lagt vekt på, men man må samtidig se på barnets alder og modningsnivå. Barnets perspektiv skal være det som gjelder. Det er derfor viktig å ha anerkjennende kommunikasjon. Dette vil da også si at barnet skal være likeverdig med deg som person selv om du er voksen. Barna skal få mulighet til å delta i planleggingen av barnehagens virksomhet. Barns opplevelsesverden må bli respektert.

- Det brukermedvirkning betyr når du jobber i skole er at det kan være vanskelig for mange barn med overgangen fra bhg der alt er veldig strukturert til skolen der det er mer uoversiktlig. Da er det viktig å anerkjenne barnets følelser og legge godt til rette for at barnet skal ha en god hverdag. Det kan feks være at man gir beskjeder på forhånd så barnet vet hva det har å forholde seg til. På denne måten kan barnet føle trygghet. Man kan lage klasseregler med barna. Det er ofte lurt fordi barna har ofte mange gode ideer til hva slags regler klassen kan ha å forholde seg til. Det er også ofte mer spennende for barna å følge de reglene de har satt selv. I skolen kan de også ha elevråd der hele klassen får velge en representant som skal gå frem for dems klasse å delta i elevrådet. I elevrådet blir det elevene ønsker i skolehverdagen tatt opp, og de fører dette videre. Elevrådet arbeider derfor for at elevenes ''stemme'' skal bli hørt. Det kan gjelde både miljø, virksomhet eller tiltak.

- Det brukermedvirkning betyr når du jobber i ungdomsklubb er at ungdommen kan være med på å bestemme hva som skal skje. Feks om det er noen aktiviteter som skal bli gjort, og i så fall hvilke? Det kan feks bli holdt en konsert hvis det er noe som ungdommene ønsker. Det er også slik at man kan få ungdomsklubber til å ha disco. Dette kommer selvfølgelig med regler fra de voksnes side. Ungdommens ønske skal bli hørt, men det er fremdeles de voksne som skal sitte med kontrollen ettersom de er ansvarlige. Feks hvis de holder disco etter ungdommenes ønske kan det være regler som aldersgrense og bruk av alkohol eller andre rusmidler. Det vil også være voksne tilstedet. Ungdommene kan også være med på å planlegge hva som skal skje. De kan feks få hovedansvaret for ulike aktiviteter eller arrangement som skal holdes.

Lekser 27.02.2008

Yrkesutdøvelse
Tema: Drama

Læreplanmål:
- Planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingspsykologi.
- Planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for barn og unge innen kultur.

1. Med drama tenker jeg på å spille noe/fremføre noe. Det å formidle noe og å få frem et budskap. Jeg tenker også på drama som noe som innholder mange følelser som kommer frem. Feks: Glede, humor, sorg og kjærlighet. Ulike roller som man skal spille, der man må kunne leve seg inn i en helt annen verden, å kunne være en helt annen person. Jeg tenker også på at det er sosialt og lærerikt gjennom å skulle spille med andre mennesker. Da tenker jeg på det med samarbeid og de andre ulike kompetanse målene. Jeg tenker også på at via drama kan man få utløp for sine følelser og man får mange nye erfaringer man kan ta med seg. Man får kle seg ut og påta seg en rolle/karakter. Selve ordet drama får meg også til å tenke på dramatikk. Det kan være som feks med venner, eller familiesituasjoner som Romeo og Julie. Jeg tenker også på fantasi og kreativitet.

2. Min erfaring med å stå foran andre og fremføre noe eller spille rollespill osv er svært liten hvis man tenker på skuespill. Jeg har da vært med på noen få fremføringer på barneskolen der jeg var med på noen skuespill bla ''prestekrageland'' der jeg var prestekrage 4, og jeg var med på lucia spillet, men ikke noe utenom det. Men når det gjelder fremføringer har jeg ganske stor erfaring. Jeg har da fremført mer musikalske aktiviteter. Jeg har spillt piano lenge, og her har jeg hatt en del fremføringer. Jeg har også vært med i kor i over 3 år, der vi hadde fremføringer minst en gang i måndten. Og jeg var med i en dansegruppe i fler år der jeg har fremført mange ganger både for publikum og i konkuranser.

3. Min erfaring med dramaarbeid er da som sagt at jeg har tidligre hvert med på skuespill i barneskolen, men ikke noe utover dette. Jeg syntes det er skummelt å skulle stå forran andre å skulle dramatisere noe. Jeg føler meg ikke komfortabel når jeg skal ''late'' som eller spille noe. Men det er gøy å se på. Og jeg har vel egentlig ikke prøvet det ordentlig ut.

4. Jeg liker drama fordi det er underholdene å se på. Det er gøy å se på når andre spiller, og man kan på en måte leve seg inn i det. Selv om det er noe som blir spillt er det ofte noe fantasifullt og spennende. Når man ser på et skuespill som feks noe som har med eventyr å gjøre, kan man finne barnet i seg selv å bare følge med å syntes at alt er morro. Det syntes jeg er kjempe gøy:-)

Refleksjon

''Leiken er den første store lærer, det er en sannhet for dyr som for mennesker'' har Baden Powell sagt.

Hva er det barn lærer gjennom lek som de kan ha nytte av når de senere skal arbeide sammen med andre i ulike grupper?

Barna lærer ulike signaler som feks når det er morsomt og når det er alvor. De lærer å være åpne for andres forslag, innspill og ideer. Via lek styrkes barnas fantasi og de blir mer fleksible. De lærer å skifte roller og kan senere bruke dette i gruppearbeid. Feks det at man kan være en aktiv deltaker, og senere passiv lytter. Man lærer å være tilstedet her å nå, og å slappe av å bare ha det gøy.

Lekser 27.02.2008

Kommunikasjon og Samhandling
Tema: Grupper

Vi skal se på hva som kjennetegner arbeid i grupper. Vi skal også drøfte hvordan det er å være medlem i arbeidsgrupper.

1. Hvilke sosiale ferdigheter har en person med god sosial kompetanse?

Det er viktig å kunne arbeide godt med andre mennesker når man skal arbeide i grupper. For å kunne gjøre dette, krever det at man er sosialt kompetent. En person som er sosialt kompetent har evnen til: empati/rolletaking, prososial atferd, samarbeidsferdigheter, selvkontroll, selvhevdelse, ansvarlighet og lek/glede/humor.

Empati/rolletaking: Det er evnen til å kunne sette seg inn i en annen person sin situasjon. Man har forståelse for andre personer sine tanker og følelser selv om man kanskje tenker helt annerledes selv. Empati forebygger mobbing og vold.

Prososial atferd: Dette er evnen til å utføre positive handlinger. Man er villig til å dele, gi ros og hjelpe andre mennesker. Barn som har denne evnen er også innkluderende i lek. Prososial atferd er også evnen til å gjøre spontane handlinger uten å tenke på hva de selv kan vinne på dette.

Samarbeidsferdigheter: Når man er flink til å samarbeide med andre er man villige til å dele med andre og hjelpe andre mennesker. Det er evnen til å kunne gå over til andre aktiviteter uten stor protest. Det er også at man følger regler og beskjeder.

Selvkontroll: Evnen til å kunne tilpasse seg fellesskapet og det at man tar hensyn til andre mennesker. Man må kunne vente med sin egne ønsker og behov i situasjoner der man skal inngå kompromisser og ta felles avgjørelser. Evnen til turtaking, konflikthåndtering og det å innordne seg.

Selvhevdelse: Evnen til å kunne hevde oss selv på en positiv måte. Man må klare å stå i mot gruppepress. For å kunne klare dette må man kunne være selvstendig og uavhengig i forhold til gruppen. Barn som har evnen til selvhevdelse klarer å komme inn i en lek som allerede har startet.

Ansvarlighet: Evnen til å vise respekt for egne og andres eiendeler. Ta ansvar for å gjøre oppgaver, å følge opp det som man har pålagt seg. Man må kunne ta egne valg og tåle konsekvensene av valget man har tatt.

Lek/glede/humor: Lære og tolke ulike lekesignaler. Forstå når det er lek og når det er alvor. Kunne komme med innspill og ideer. Man må kunne være fleksibel. Det er evnen til å raskt kunne skifte roller og tilpasse den utviklingen leken har. Evnen til å kunne leke med andre barn. Man må kunne slappe av og slippe seg løs. Være tilstedet der og da. Man må kunne føle glede:-)


2.Fortell om et gruppearbeid du har deltatt i som fungerte godt. Beskriv hvorfor denne gruppen fungerte godt?

Da jeg arbeidet på en gruppeoppgave om Surrealismen kom jeg på gruppe med 3 andre jenter. Jeg var ikke helt sikker i begynnelsen på hvordan det skulle gå, ettersom vi alle 3 var veldig forskjellige. Min erfaring er at når man kommer på gruppe med mange som er forskjellige kan det enten gå veldig bra eller veldig dårlig:P Jeg syntes at når vi arbeidet sammen var det veldig gøy og lærerikt. Vi klarte å bruke hverandres positive egenskaper til å skape noe. Noen av de som var i gruppen likte å arbeide med det praktiske, mens andre likte det teoretiske. Vi fikk kombinert dette slik at vi fikk gjøre de tingene vi selv syntes var gøy. Samtidig samarbeidet vi om alt og fordelte arbeidet på en god måte. Og vi var flinke til å opplyse hverandre hvis vi hadde kommet opp med noe. Og det som jeg nesten syntes var best av alt var det at på begynnelsen kom vi opp med mange ideer. Og vi klarte å gjennomføre alle de ideene som kom opp. I tillegg fikk vi en kjempe bra karakter:D

3.Hvilke verdier og normer er det viktig at en arbeidsgruppe har?

For at gruppen skal fungere godt er det vikitg at det er et godt sosialt klima.

-Alle skal få komme med innslag/innvendinger. Det skal være åpen kommunikasjon.
-Følge opp arbeidet man har pålagt seg.
-Alle skal få delta med sine egne ressurser.
-Når man lager en oppgave skal alle medlemmene i gruppen godta og forstå det som er innholdet.
-Lage et felles mål.
-Lurt å ha med en lederrolle som kan ta beslutninger, men samtidig være åpen og fleksibel for de andre gruppemedlemmene sine innslag.
-Det er viktg at alle har respekt for hverandre og hverandres meninger.